Lyset er tilbake, dagene blir lengre og våren nærmer seg. Da skulle man kanskje tro at energien automatisk følger etter.
Likevel opplever mange det motsatte.
Kroppen føles tung, det er vanskeligere å komme i gang om morgenen, og behovet for søvn kan føles større enn forventet.
Så hvorfor kan vi føle oss ekstra slitne etter vinteren?
Det finnes ikke én enkelt forklaring. Døgnrytme, dagslys, søvn, aktivitetsnivå, kosthold og enkelte næringsstoffer kan alle spille inn. For mange er det summen av flere små faktorer som gjør overgangen mellom vinter og vår merkbar.
Hvorfor kan energien være lav etter vinteren?
Kroppen starter ikke på nytt idet kalenderen viser mars.
Vanene og rytmen vi har hatt gjennom vinteren følger med oss inn i våren.
I Norden betyr vinteren ofte mindre dagslys, mer tid innendørs og endringer i både aktivitet og søvn. Kostholdet kan også bli mindre variert, og perioder med forkjølelse eller andre infeksjoner kan påvirke overskuddet.
Når dagene blir lysere, må døgnrytmen samtidig tilpasse seg nye lysforhold.
Derfor kan det ta litt tid før energien følger etter årstidsskiftet.
Dagslyset påvirker døgnrytmen
Lys er et av kroppens viktigste signaler for regulering av døgnrytmen.
Når øynene registrerer lys om morgenen og gjennom dagen, får hjernen informasjon om når kroppen skal være våken og når den senere skal forberede seg på søvn.
Om vinteren er dette signalet svakere.
Mange drar på jobb mens det fortsatt er mørkt, oppholder seg innendørs store deler av dagen og kommer hjem etter at solen har gått ned.
Det betyr ikke nødvendigvis at vinteren automatisk gir dårlig søvn, men mindre dagslys kan påvirke døgnrytmen.
Når våren kommer og lysforholdene endrer seg raskt, kan kroppen trenge litt tid til å tilpasse seg.
Søvn handler om mer enn antall timer
Å ligge åtte timer i sengen betyr ikke nødvendigvis at du våkner uthvilt.
Søvn påvirkes også av regelmessighet, stress, koffein, alkohol, lys, aktivitet og hvor stabil døgnrytmen er.
Hvis vinteren har ført til senere kvelder, mindre morgenlys eller mer uregelmessige rutiner, kan dette følge med inn i våren.
Et godt sted å starte er derfor ikke nødvendigvis å sove stadig lenger.
Forsøk heller å stå opp omtrent på samme tidspunkt hver dag og få dagslys tidlig.
En kort tur ut om morgenen kan være en overraskende enkel måte å gi døgnrytmen et tydelig signal om at dagen har begynt.
Vitamin D er særlig relevant i Norden
Vitamin D er naturlig å nevne når vi snakker om vinter og energinivå.
I Norge er sollyset gjennom deler av året utilstrekkelig til å gi særlig produksjon av vitamin D i huden.
Vitamin D bidrar blant annet til normal muskelfunksjon og immunsystemets normale funksjon.
Mangel på vitamin D kan også være forbundet med blant annet muskelsvakhet og tretthet.
Det betyr imidlertid ikke at all vårtretthet skyldes vitamin D.
Hvor mye du trenger fra kosthold eller tilskudd avhenger blant annet av hva du spiser, hvilke tilskudd du allerede bruker og individuelle forhold.
Fet fisk og enkelte berikede matvarer er kilder til vitamin D, og tilskudd kan være aktuelt når inntaket ikke er tilstrekkelig.
Jern og B12 kan også være verdt å undersøke
Hvis trettheten er tydelig eller vedvarende, bør man ikke automatisk kalle det «vårslapphet».
Jernmangel kan blant annet gi tretthet og redusert fysisk kapasitet.
Dette er spesielt relevant for personer som menstruerer mye, gravide og personer som får lite jern gjennom kostholdet.
Vitamin B12 kan også være relevant, særlig for veganere og personer som spiser lite animalske produkter eller har redusert opptak.
Men verken jern eller B12 bør brukes som generelle energitilskudd bare fordi du føler deg sliten.
Hvis det er mistanke om mangel, er det bedre å undersøke årsaken enn å gjette med kosttilskudd.
Særlig jern bør brukes målrettet.
Hva med magnesium?
Magnesium bidrar til normal energiomsetning og til å redusere tretthet og utmattelse.
Det gjør magnesium relevant for normal funksjon i kroppen, men det betyr ikke at magnesiumtilskudd automatisk gir mer energi til alle som føler seg slitne.
Magnesium finnes naturlig i blant annet nøtter, frø, fullkorn, belgvekster og grønne bladgrønnsaker.
Hvis kostholdet gir lite magnesium, kan det være fornuftig å se nærmere på inntaket.
For enkelte kan magnesium også passe naturlig inn i en kveldsrutine, særlig fordi mineralet bidrar til normal funksjon av nervesystemet og normal muskelfunksjon.
Vinteren kan også bety mindre bevegelse
For mange blir hverdagen mer stillesittende gjennom vinteren.
Det er kaldt og mørkt, og terskelen for å gå en tur etter jobb blir høyere.
Paradoksalt nok kan mindre aktivitet bidra til at vi føler oss mindre energiske.
Det betyr ikke at løsningen på vårtretthet er å starte med harde treningsøkter.
Begynn heller gradvis.
En tur ute i dagslys gir både bevegelse og lys på samme tid. Legg deretter til styrketrening, løping eller annen aktivitet etter hvert som kroppen føles klar.
For personer som trener mye gjennom hele vinteren kan problemet være det motsatte.
Hvis treningsbelastningen er høy samtidig som søvn, matinntak eller restitusjon er utilstrekkelig, kan vedvarende tretthet være et tegn på at kroppen trenger mindre belastning – ikke mer.
Spiser du nok?
Lav energi handler ikke alltid om mangel på vitaminer.
Noen ganger handler det ganske enkelt om mangel på energi.
Hvis du trener mye, hopper over måltider eller spiser lite gjennom travle dager, kan kroppen få mindre energi enn den trenger.
Se derfor på grunnmuren:
Får du regelmessige måltider?
Nok protein?
Nok karbohydrater dersom du er aktiv?
Frukt og grønnsaker?
Fisk og andre gode fettkilder?
Og nok væske?
Et kosttilskudd kan fylle et spesifikt ernæringsmessig behov. Det kan ikke erstatte for lite mat.
Sykdom gjennom vinteren kan også henge igjen
Vinterhalvåret er en periode hvor mange opplever flere luftveisinfeksjoner.
Etter enkelte infeksjoner kan tretthet og redusert kapasitet vare en stund etter at de mest åpenbare symptomene har forsvunnet.
Da er det ofte mer restitusjon kroppen trenger.
Samtidig bør langvarig eller uvanlig kraftig tretthet etter sykdom vurderes av lege, spesielt dersom formen ikke gradvis bedres.
Det er ikke nødvendig å forklare alle symptomer med årstiden.
Slik kan du hjelpe kroppen inn i våren
Du trenger ikke en komplisert «vårdetox» eller en hylle full av energitilskudd.
Start med noen få ting:
-
få dagslys tidlig på dagen
-
stå opp omtrent samme tid hver morgen
-
bygg opp aktivitetsnivået gradvis
-
spis regelmessig og variert
-
prioriter nok søvn og restitusjon
-
vurder om kostholdet dekker vitamin D og andre viktige næringsstoffer
Kosttilskudd kan være nyttige når de dekker et faktisk behov.
Hos Aarja Health ønsker vi derfor å starte med behovet fremfor å anbefale flest mulig produkter: tydelige ingredienser, gjennomtenkte doser og løsninger som skal være enkle å bruke sammen med gode hverdagsvaner.
Når bør trettheten undersøkes?
Litt variasjon i energinivå gjennom året er normalt.
Men ikke all tretthet i mars og april er «vårtretthet».
Hvis du er betydelig mer sliten enn vanlig, trettheten varer i flere uker uten bedring eller den påvirker jobb, trening og hverdagsliv, bør du vurdere å snakke med lege.
Det gjelder særlig dersom du samtidig opplever symptomer som:
-
tungpust
-
hjertebank
-
uttalt svimmelhet
-
uforklarlig vekttap
-
feber eller langvarig sykdomsfølelse
-
tydelig nedstemthet
-
betydelig redusert fysisk kapasitet
Da kan det være aktuelt å undersøke blant annet jernstatus, B12, stoffskifte eller andre mulige årsaker ut fra symptomene dine.
Kroppen trenger ikke en «restart»
Det er fristende å møte vårslappheten med tanken om at kroppen må renses, kickstartes eller presses tilbake i form.
Som regel er det enklere enn det.
Mer dagslys. Regelmessig søvn. Nok mat. Bevegelse. Restitusjon. Og målrettede tilskudd når det faktisk er behov for dem.
Våren trenger ikke starte med et energikick.
For mange handler det bare om å gi kroppen litt tid til å finne rytmen igjen.